Hurra jeg er tilbake på jobb! – og litt om veien videre

Den 11. mai ringte min avdelingsleder og hadde gode nyheter: Han jobbet aktivt med å få meg tilbake i arbeid. Innen 17. mai hadde jeg fått en enda hyggeligere beskjed: Jeg var tatt ut av permitteringsordningen og tilbake i jobb fra 1. juni! Dermed hadde jeg en to ukers periode til å avslutte egne koronapermitteringsprosjekter og forberede meg mentalt på vanlige arbeidsdager.

Det var rart å bli permittert, men jammen var det rart å skulle tilbake til jobb etter 9 ukers koronapermittering også! Det har vært krisetid og uvisshet, og jeg hadde resatt meg ganske godt i løpet av disse 9 ukene. Firmaet mitt har sendt ut informasjonsbrev ukentlig med masse nyttig informasjon om status i bedriften – fra avdelinger i hele verden – så jeg var ganske godt forberedt på det som møtte meg. Det var faktisk «ikke business as usual».

 

Korona smittevernstiltak i bedriften

Bedriften har tatt alle hensyn og gjort alle tiltak i henhold til anbefalinger fra norske myndigheter og Verdens Helseorganisasjon. HR (Human Resource) og Helse- Miljø- og Sikkerhet (HMS) i bedriften har gjort en kjempeinnsats for ansatte som er på jobb, ansatte på hjemmekontor, permitterte ansatte og selvfølgelig ansatte som fortsatt jobber i bedriften. 

Det har vært god informasjon på mange forskjellige vis, bla. digitale møteplasser som kunnskaps-webinarer og kafé løsninger – med høyaktuelle temaer. Ledelsen har også informert jevnlig om status på resultater og fremtidsutsikter i markedet. Jeg kjenner at dette har gjort en stor forskjell for min trygghet i forhold til å komme tilbake igjen.

De sosiale fellesområdene er korona-stengt

God avstandsmerking ved kaffemaskinene

Kantineområdene er stengt

Min første arbeidsdag!

På min første arbeidsdag – som i praksis ble 2. juni – oppdaget jeg den nye arbeidshverdagen allerede i parkeringshuset: På plan 2 hvor jeg pleier å parkere var det nesten ikke en bil, og «min» plass var ledig – etter alle disse ukene! Utrolig. På toppen av den første trappen møtte jeg første informasjonsplakat, og på bakken var det godt merket med piler for «høyrehåndsregel». Testavdelingen som vanligvis har vært godt besøkt av eksterne og interne kunder var nå stengt for alle som ikke hadde spesielt viktige ærend.

Høyreregelen gjelder, alle trapper er godt merket

Inngangen til kontorlandskapet på Testen

Pauserommet hadde fått merket opp fem plasser rundt bordet, samt at det stod noen stoler spredt i hvert hjørne. Jeg skjønte at her var det stol-leken som gjaldt: De som ikke fikk plass måtte ha pause på kontorplassen sin. Møter foregår i hovedsak digitalt i «Teams». Alle i teamet mitt hadde innarbeidet nye vaner for sosial kontakt, og hygienerutinene kan ingen utsette noe på. Men du verden så koselig det var å være tilbake igjen og hilse på alle sammen!

I pauserommet er alle overflødige stoler fjernet, og gulvet er markert med tape hvor stolene skal stå.

I de store vareheisene er det lov med kun en person om gangen

Hjemmekontor

Etter endt første arbeidsdag, var jeg igjen klar for hjemmekontor, men det var faktisk helt greit. Nå har jeg en helt annen driv på hjemmekontoret og føler meg både effektiv og trygg på denne arbeidsformen. Jeg har jo øvd i 12 uker!

På jobben skal jeg bl.a. fokusere på å følge opp lærlinger – de som er hos oss nå og nye som er på veg inn – og legge til rette for oppfølging i et nytt system vi skal ta i bruk. Det gleder jeg meg til! En gang utpå høsten tenker jeg å ta mot til meg å foreslå at vi prøver ut en Kanban tavle-løsning for oppfølging av prosjektene som håndteres av oss i Testen, og se om vi kan få noe ut av å visualisere arbeidsflyten. Hvis jeg får lov til det, kan det bli en flott erfaring! 

HW Assembly & Test har digital Kaffe-briefing på Teams

Veien videre

Jeg er ved godt mot i forhold til videre fremtidsutsikter. Selv om media informerer om nedbemanninger i mange store ingeniørbedrifter, og maritim næring har store utfordringer, har jeg tro på at min bedrift klarer å ri av seg også denne krisen og komme ut av den som en ny og bedre utgave av seg selv. 

Det samme føler jeg om meg selv: Etter alt jeg har lært og alt jeg har stått godt i, ville jeg ikke vært denne utfordringen foruten. Både personlig vekst, faglig kompetanseheving og læring på mange plan gjør at jeg opplever å ha vokst, utviklet meg og blitt en bedre utgave av meg selv.

Denne nydelige blå hortensiaen holder seg godt - den er en bursdagsgave fra gode arbeidskollega Ingunn. Teppet er koronapermitteringens eneste innvestering til huset - finansiert med panteflaskepenger fra "selvskadedagen" :-)

Jeg har en avtale med lektor Kjeldsen at vi fortsetter samarbeidet, han er fortsatt min Mentor innen Lean og Kanban metodikk, og jeg vil fortsette å studere emnet. Siden ferien skal foregå på hytta til mine foreldre ved Farrisvannet i år, kan jeg se frem til mange interessante samtaler om dette emnet.

Jeg har vasket vekk Kanban-tavla fra baderomsdøra – nå er det ikke tid for selvledelse på samme plan som i permitteringstiden. Noen av prosjektene vil jeg nok videreføre, som f.eks. å skrive ferdig blogg-innleggene jeg har planlagt. Det gleder jeg meg til, og det vil få første prioritet på fritiden frem til ferien som starter i juli. 

Behovet meldte seg for en personlig Kanban Blog-tavle!

Blogginleggene jeg ønsker å fullføre, tenker jeg skal handle om:

• Skolene starter opp igjen
• Status på Fagutvikling & Kanban
• Om å jobbe i Helsevesenet i koronatid
• Korona-17. mai
• Foto som hobby
• Ride-jente
• Heimkunnskap (tidligere Skolekjøkken, eller Mat & Helse)
• Ugler i mosen
• Selvledelse
• Måloppnåelse og status etter koronapermitteringsperioden

Som den «dokumentør» jeg er, blir ikke koronapermitteringsbloggen fullstendig uten disse lærerike erfaringene og opplevelsene jeg har vært opptatt av i perioden fra 26. mars til 1. juni – faktisk så opptatt at jeg ikke har rukket å skrive om alt mens det hele stod på. Derfor gir jeg det en ekstra sjanse ut juni. 

Skarabeen og den egyptiske myten

Hurra, lykken er med meg! Denne krabaten lyste mot meg da jeg gikk ut av inngangsdøra til min arbeidsplass for å ta fatt på min nye hverdag som vanlig lønnsmottaker:

Skarabeen er kjent for å bringe Lykke. Jeg tenker at det er ingen tvil om at denne karen er en skarabé av familien skarabider:

Fra Wikipedia:

Skarabeen, eller pilletrillerbillen, er av arten Scarabeus sacer av familien skarabider.

Skarabeen er et symbol på liv og gjenfødsel og ble benyttet som amulett eller sigill i det gamle Egypt for guden Khepri. Det er blant de helligste og mest velkjente av alle egyptiske symboler. [] Skarabeen anses å åpne opp hjertet, gi mot, styrke livskraften og motvirke depresjoner. Gjennom å ta tid for seg selv og sette seg selv i første rekke kan man gi vilkårsløs kjærlighet til seg selv, og kan dermed gi vilkårsløs kjærlighet til andre.

Takk for at jeg har stått løpet ut, har nådd målsetningene mine, er fornøyd med egen innsats og er tilbake i mitt kjære arbeid! Takk for trygg inntekt og meningsfylte arbeidsoppgaver. Takk for ledere som har min fulle tillit, en konsernledelse som respekterer sine ansatte og styrer skuta sikkert gjennom storm og uvær til nye muligheter og markedssegmenter. Og ikke minst – takk for gode arbeidskolleger og et trivelig arbeidsmiljø!

Hør gjerne på denne nyutgivelse fra Bjørn: «Vi som hjelper oss»: