Når det gjør vondt å miste et kjæledyr

Da jeg gikk inn på rommet til min 15-årige datter søndag kveld den 14. juni, var jeg veldig bekymret for hva som ville møte meg. Så redd faktisk, at jeg hadde utsatt det i 20 minutter etter jeg kom hjem fra hytta, og tok med meg Bjørn. Likevel ble jeg sjokkert over det som møtte meg: Fisken var død. Sorgen var et faktum.

Perseus den 18. mai - Tilsynelatende i fin form!

Perseus er en kampfisk, oppkalt etter hovedpersonen i serien Percy Jackson som er en ungdoms Fantasy bokserie over temaet gresk mytologi blandet med nåtid av Rick Riordan – 15-åringens ultimate bokserie over alle.

Lørdag 7. mars - Nesoddtangen. Det er fortsatt mørkt og vinterstemning da eventyret om Perseus startet - rett før Koronapandemien gjorde sitt inntog i Norge.

Ungdomsmanipulasjon?

Hvordan kom fisken inn i familien? Vi som aldri hadde hatt et kjæledyr … Det var akkurat det: Dårlig samvittighet fordi min datter som ELSKER dyr ikke hadde fått hatt et eneste kjæledyr hos oss i hele sitt liv. Hun har mast om alt fra hest og hund via høner og kaniner til øgler, ørkenrotter og pinnedyr. Svaret har vært NEI av ulike årsaker. Nå hadde hun nettopp rundet sine 15 år. Jeg hadde nok snev av dårlig samvittighet selv om hun hadde katt hos sin far – og kanskje akkurat derfor!

15-åringen har katt hos sin far. Hun heter Felix.

Jeg pleier å betale meg vekk fra å gå på kjøpesenter med tenåringsdatteren. Let’s face it: Hun elsker det, jeg hater det. Hun ble lei av å se mitt kritthvite ansikt etter å ha entret en ny butikk, og storkoser seg nå med venninner på togtur til Gulskogensenteret. Det var her det skjedde, i yndlingsbutikken «Dyrebutikken» sammen med bestevenninnen. Hun forelsket seg i en Kampfisk, og ekspeditøren informerte hjelpsomt at «nei, denne fisken er nok ikke her om noen dager, hvis du skal ha den må du bestemme deg i dag». 15-åringen besluttet å anvende Ungdomsmanipulasjon - må man så må man.

I dyrebutikken lå Kampfisken til utstilling i en liten glassbolle, type Norgesglass, stakkars ...
Den var ufattelig vakker. "Redd meg!!!"

Etter mange telefonsamtaler som begynte mens jeg var på mitt aller første QiGong kurs og fortsatte på veg hjemover fra Nesodden, hadde hun klart å overbevise meg: Fisken hadde allerede fått navn: Perseus Kingston. Hun ville betale alt selv, ordne alt selv, ta den med frem og tilbake hver 3. uke hos mor og far, og venninnene stod i kø for å passe den i ferier. Ingen problemer, bare fordeler – og hun hadde jo ALDRI hatt et kosedyr! Og hun fikk lov av far.

Jeg var usedvanlig sliten etter en hel dag med Delfinkraftens QiGong og tenkte nok at det ville være lettere å svippe innom Gulskogen og ta med fisken, enn å stå imot. Og jeg ønsket jo at 15-åringen skulle synes jeg er en God Mor!

Det trengs ikke en ingeniør for å installere et akvarium

Jeg er ingeniør, men barna mine tror det ikke. Derfor slapp jeg lett unna da akvariet skulle installeres. Jentene kastet seg modig over den nye utfordringen. Jeg fulgte med i smug fra bakgrunnen og observerte at dette hadde jeg aldri turt å ta ansvar for. Det var masse dingser, og fisken tålte nesten ingen endringer i miljø så alt måtte gå forskriftsmessig for seg. Det var også elektriske anordninger i vannet: Varmekolbe og lys. Jentene leste bitteliten skrift på engelsk, og ved et eneste tilfelle ble jeg invitert til å oversette hva man måtte passe seg for når man stakk elektronikk i vann.

Ingeniøren i meg var både imponert og stolt over innsatsen til de unge jentene. Jeg skjønte at det var høy motivasjon som drev dem.

Det var en lykkelig og fornøyd jente som la seg med nytt akvarium og verdens søteste fisk den kvelden. Det hadde imidlertid blitt klart i løpet av kjøpsprosessen at Fisken ikke tåler å flyttes. Dermed røk både planen om å ta den med til far hver 3. uke, og å få venninner til å passe den. Kanskje var det bare jeg som ikke skjønte det helt fra starten av.

Perseus Kingston i farta (23. mars)

Etterhvert supplerte Matmor med mer utstyr kjøpt på internett - bl.a. en romersk ruin hun assosierte med sin store interesse for greske myter - som den kunne gjemme seg i og svømme gjennom - det var ekstra morsomt både for fisken og Matmor.

Matmor supplerte med utstyr fra internett (Dyrebutikken var i lockdown) - bl.a. en romersk ruin samt diverse akvarierenser og brustabletter for å bidra til et godt akvariemiljø.

Hjelp jeg har blitt Mormor!

... til Perseus Kingston.

23. mars. Perseus synes å stortrives i akvariet på 17 liter. Han likte å svømme rundt, og brukte bladene til å gjemme seg når den hvilte.

Det første som skjedde var at Koronapandemien slo til, og Norge gikk i Lock Down. Vi kunne ikke spørre Dyrebutikken når vi lurte på noe. Sammen klarte mor og datter å skifte vann hos Fisken en gang i uka. Det var koselig å vite at datteren ikke var alene all den tiden hun holdt seg på barnerommet. Da jeg kikket innom satt hun ved skrivebordet og puslet med noe mens Fisken svømte fornøy rundt i kolben sin – det så virkelig ut som de hadde funnet tonen.

29. mars: Perseus er alene igjen på barnerommet. Jeg oppfattet ham som en sosial og hyggelig fisk som trivdes godt, hadde mye livsenergi, var trygg og hadde stor tro på fremtiden - les: lagde masse bobler (skumreir).

Etter 3 uker reiste matmor til sin far, og Fisken ble alene igjen på barnerommet. Kampfisker er sosiale vesener og glad i mat, så jeg tok på meg rollen som Mormor – hva annet kunne jeg gjøre? Vi fant også tonen!

9. mai - Andre periode som Mormor. Vi bygger videre på vår relasjon.

Jeg skjønner nå at jeg nok har gjort feilen som mange mormorer gjør: Skjemmer bort litt på dietten. Det kan ha vært fatalt for den lille Kampfisken, som spiser til den «sprekker» og hvor en hyppig dødsårsak er nitrogenforgiftning som skyldes overdose av fiskeflak. Til mitt forsvar: Hvor mye er egentlig en bitteliten klype fiskeflak?

10. mai - Full aktivitet og masse bobler

Fisken og mormor

Jeg matet den med en liten klype «flak» morgen og kveld etter streng anvisning fra Matomor. Tok en tur innom flere ganger om dagen, og alltid før jeg dro et sted og når jeg kom tilbake. Han lærte meg «Fiske-healing» og ble alltid glad når jeg kom.

18. mai. "Det kunne jo hende!"

Nabo og venninne Camilla som har hatt fisk i akvarium store deler av sitt liv, har bidratt med sin kunnskap. Da jeg lurte på hvorfor Fisken lagde skumreder når det ikke var noen dame i akvariet hans, svarte hun: "Han er stor optimist. Og du vet, det kunne jo hende ... !!!"

Hver kveld gikk jeg ned og «la» Fisken, dvs trakk for gardinene, skrudde av lyset og sa «God Natt». Nesten som i gamledager, da barna var små! (mimre, mimre). Man kan si det slik, at jeg trivdes med Fiskens selskap, og det var ikke mulig å føle seg ensom eller alene med den i hus – selv ikke i Korona-lockdown og koronapermitteringstid.

18. mai: God Natt Perseus, Sov Godt!

10 gode tips jeg har lært om Kampfisk fra Google

De trives best alene. Hvis to hanner er sammen, kjemper de til den ene dør.
De trenger jevn temperatur i vannet, rundt 25 grader, og omtrent samme temperatur i lufta over vannoverflaten - ellers kan den bli forkjølet når den kommer til overflaten for å puste.
Bruk dekkglass over akvariet, men sørg for at det er oksygen-tilførsel.
Ikke overfór fisken. Hvis matrester ikke blir spist, vil de bli liggende å rotne og omdannes til giftig nitrogen.
Riktig type fór er avgjørende.
Den trives med flytende vannplanter, og liker å ha steder den kan gjemme seg og svømme igjennom.
Den tåler dårlig stress.
Styrk kampfiskens immunforsvar med å helle litt akvariesalt i vannet hver gang vi skifter vann.
Den tåler noen dager uten mat, maks 1-2 uker.
Når den blir kjønnsmoden, vil den som regel lage skumrede. Dette er et tegn på at den trives og har tro på fremtiden.

Det er mye å passe på for at Kampfisken skal være trygg og glad og bevare en god helse ... På toppen av det hele måtte vi passe litt på Bjørn!

Søndag 14. juni – Perseus trekker sitt siste Fiskesukk

Over de siste tre ukene hadde jeg observert at livskraften gradvis forsvant fra den lille fiskekroppen. Han endret adferd, ville ikke «leke» med meg, sluttet å svømme ivrig omkring og begynte å hjemme seg bort i akvariet. Til slutt orket han nesten ikke å komme og spise. Jeg sier «nesten» ikke, det var en imponerende innsats på den fronten til siste slutt.

Gleden og entusiasmen over måltidet er fraværende, men han prøver fortsatt - lørdag 13. juni

Søndag formiddag ringer Bjørn meg på hytta, han har tatt ansvar for fisken siste døgn og er alvorlig bekymret for at fisken var syk. Matmor fikk beskjed, men hadde vondt for å tro at dette kunne være sant. Jeg vil anslå dødstidspunktet til rundt kl 14:00. Som en siste gest hadde Perseus karret seg frem til glassruta hvor vi pleide å kommunisere, og lagt seg med hodet rettet mot oss. Det ser jeg på som en siste hilsen.

Slik valgte Perseus å plassere seg, før han trakk sitt siste fiskesukk.

Omtrent på dette tidspunktet ble jeg oppmerksom på en nydelig fugl med sitrongult bryst jeg aldri har sett før (og ikke har funnet i fuglebøkene) som stod og så på meg i det grønne gresset da jeg var på veg til å ta et bad i Farris. I etterhånd velger jeg å se for meg at det var Perseus som viste seg, og at han hadde bedt om et siste ønske: Å få bli med meg på svømmetur. Vi svømte over på Øya og tilbake, rundt 100m, ikke noe jeg pleier å gjøre før St.Hans! Det var en deilig svømmetur - årets første.

Vi svømte over til Øya og tilbake ...

Du vil kanskje si at det ikke går an å få et forhold til en fisk, men for mitt vedkommende var det stor sorg. 15-åringen ankom åstedet, og vi planla og gjennomførte begravelsen: Vi la ham i et kaffefilter og gravde ham ned ved foten av irisene som stod i full blomst. Matmor plukket en bukett smørblomster og kløver og la på grava.

Perseus ligger begravet mellom irisene som stod i full blomst. Matmor plukket en liten bukett smørblomster og la på grava.

Så går livet videre

Du verden så tomt det ble etter at akvariet og Perseus var borte. Hver gang jeg kommer hjem, må jeg ta meg i å ikke gå inn på barnerommet: Det er nemlig helt tomt.

Det er usedvanlig tomt på barnerommet nå som Perseus er borte.

Jeg tenker at det er noe jeg skal lære: At «også dette skal forgå». Hvis jeg vil lære om døden, skal jeg være glad for at det «bare» er en fisk. Hvis det finnes noe sånt som reinkarnasjon, tror jeg Perseus planlegger å bli en Flaggspett eller Svarttrost i sitt neste liv. Selv må jeg jobbe med å bearbeide sorgen.

Grankvae-tårer

Jeg bearbeider sorgen

Kanskje blir det aldri flere kjæledyr i vår familie. Men hvis det skulle komme en ny fisk, skal akvariet stå i stua. Og jeg skal sette meg ordentlig inn i fiskestell - for å forsikre meg om at vi gjør det som gjøres kan for at Fisken skal ha det bra. Uansett - den avgjørelsen tar vi til høsten!

Far er ekspert på å plukke villblomstbuketter - Farris lørdag 13. mai

Veien videre - vi vet ikke hvor den går

Takk for alle gode stunder Fisken og jeg hadde sammen gjennom min koronapermitteringsperiode. Takk for all gleden og mestringsfølelsen 15-åringen fikk oppleve i disse fire månedene. Takk for alt den lærte oss, fra fiskehold og måtehold til å håndtere døden. Takk for at tiden leger alle sår, og at også dette skal forgå. Og takk for alle kjæledyr som gjør så mye for eierne sine rundt om i verden – ikke minst i disse isolerte koronatider!

Hvil i fred Perseus