Jeg har lyst til å fortelle hvordan jeg selv reagerte på hendelsen med min svigermor, som fortalt i innleggene den 17. og 18. april. Det er fordi jeg har bestemt meg for å bli bevisst egne tankemønstre og følelser, og hvordan de påvirker hvordan jeg har det og reagerer – fysisk og psykisk. En ting er å lese og lære teoretisk om hvordan «man skal tenke positivt», noe helt annet er å gjennomføre det i praksis når hele kroppen er i alarmberedskap og opplever dødsangst. Angst Situasjonen ble kastet på meg uten forvarsel, og jeg var i en tilstand av å ha mistet kontrollen før jeg oppdaget hva som skjedde. Bjørn forsvant, og jeg visste ikke når jeg kom til å høre fra ham. Svigermor var fryktelig syk, vi visste ikke om hun kom til å overleve – eller i hvilken tilstand. Svigerfar trengte støtte og hjelp – VIRKELIG. Hvis Bjørn gikk inn i et hus med potensiell koronasmitte, ville det bli 14 dagers karantene på ham selv og alle han kom i kontakt med. Og så videre … Planen om hvordan e...

Det er ikke kjempestas å ha bursdag nå om dagen, heller ganske kleint. Vi har gjort så godt vi har kunnet, men jeg legger merke til at bursdagsbarna ikke har noen forventninger. I vår familie er det hele tre aprilbarn: Min Mann, Bror og Mor. Rett som det er velger vi å feire alle sammen i en heidundranes familiesammenkomst. Det gjør vi selvfølgelig ikke i år. Gratulerer med Dagen Kjæreste! "Gjestene" ringer inn - her er Søster på tråden og det er stas Mors bursdag ble feiret på en Dagstur til Hytta ved Farrisvannet i år Gratulerer med 78 års dagen Mamma! Vi feiret Dagen på hytta ved Farris – dette var 18. april så det var Dagstur vi snakker om. Sol og varmt, vi koste oss utendørs i hyggelig selskap der vi var tre stykker som hele tiden klarte å holde minst 2 meters avstand. Mye godt på bursdagsbordet! Det var nok arbeid å ta tak i. Far selv var mester for et bed som har blitt overmåte rufsete og overgrodd i løpet av de siste ti årene. I år må...

Bloggen har hatt en pause, jeg har ikke lagt ut noe siden 15. april. Nå håper jeg å være i farten igjen og har en NY PLAN! Den har jeg klokketro på :-) For en uke siden opplevde hele familien full alarm-beredskap. Jeg skrev om hvordan jeg opplevde sjokk og angst, men kunne ikke publisere innlegget uten godkjenning - og det spør jeg ikke om mens familien er i sjokk og angst. Innlegget lå på vent i påvente av at tiden fikk jobbe med saken. Tekniske problemer I mellomtiden forsvant en god del bilder på uforklarlig vis fra tidligere blogginnlegg, det viste seg at bildelinken var blitt korrupt. Brukerstøtte har ikke svart på min henvendelse. Deretter forsvant hele blogginnlegget som lå klart med status Utkast . Jeg tenkte: Nå gir jeg opp den bloggen! Min Mentor i Tekniske spørsmål, som også er min gode venninne Karoline, gav følgende råd: Legg inn bildene på nytt, og fortsett og skriv! Følg opp Brukerstøtte til de svarer. Så jeg la inn bildene på nytt. Jeg vil gjøre alt for ...

I går fortalte jeg historien om hvordan Svigermor ble hentet i ambulanse og Bjørn reiste innover til Oslo for å støtte sin far. På verandaen til sitt barndomshjem stod en forholdsvis pjuskete far med en blå bag i hånda: «De kjørte fra denne!» Bildet er arrangert Den Blå Baggen   Bjørn oppfatter raskt at det aller viktigste nå handler om å få levert Den Blå Baggen til mor. Far bryr seg hverken om penger eller rent undertøy, men mobiltelefonen skulle han gjerne sett at hans kone var i besittelse av. Hvor kan sykebilen ha kjørt henne? Ambulansesjåførene lovte å ringe og fortelle det. Og så de som var så søte! Svigerfar oppfattet at sjåførene var kvinner, noen detaljer var umulig å spotte under alt smittevernutstyret, men han var overbevist om at de var veldig søte. En stund var arbeidsteorien at sykebilen måtte ha kommet noe ut av kurs og havnet i Bermuda-triangelet. Da er det ikke sikkert vi ser noe mer til Svigermor.  En annen teori dukket også opp etter hve...