Hjelp det går ikke som planlagt! - Litt om Tvil & Tro

Bloggen har hatt en pause, jeg har ikke lagt ut noe siden 15. april. Nå håper jeg å være i farten igjen og har en NY PLAN! Den har jeg klokketro på :-)

For en uke siden opplevde hele familien full alarm-beredskap. Jeg skrev om hvordan jeg opplevde sjokk og angst, men kunne ikke publisere innlegget uten godkjenning - og det spør jeg ikke om mens familien er i sjokk og angst. Innlegget lå på vent i påvente av at tiden fikk jobbe med saken.

Tekniske problemer

I mellomtiden forsvant en god del bilder på uforklarlig vis fra tidligere blogginnlegg, det viste seg at bildelinken var blitt korrupt. Brukerstøtte har ikke svart på min henvendelse. Deretter forsvant hele blogginnlegget som lå klart med status Utkast. Jeg tenkte: Nå gir jeg opp den bloggen!

Min Mentor i Tekniske spørsmål, som også er min gode venninne Karoline, gav følgende råd: Legg inn bildene på nytt, og fortsett og skriv! Følg opp Brukerstøtte til de svarer. Så jeg la inn bildene på nytt.

Jeg vil gjøre alt for mye!

Jeg fikk full godkjenning til å skrive om min opplevelse knyttet til sjokkartet opplevelse og angst. Så gjenstod kun ett problem: Hvordan få tiden til å strekke til? Hvordan klare å organisere tiden slik at jeg klarer å gjennomføre det jeg synes er aller viktigst? Når jeg tenker meg om, er dette et gjennomgangstema i livet mitt, og da jeg traff Bjørn for 9 år siden begynte han umiddelbart å bekymre seg for min evne til å" interessere meg" for ting.

Hvorfor vil jeg alltid mer enn det tiden strekker til??? Ektemann Bjørn har fundert over dette, og skrevet en sang om det ...

Aldri har tiden gått så fort som nå i denne koronapermitteringen! Jeg har det intenst levende og interessant hvert minutt av dagen, og den fyker unna før jeg rekker å blunke. Når leggetiden kommer tenker jeg: "Hei, hva skjedde? Hvor ble det av denne dagen egentlig?" Det er så mye jeg har lyst til, og jeg prøver å få tid til alt sammen, men noe skjærer seg på vegen ...

Blåveis med Rødveis

Kanban tavla - Er det mulig å være fornøyd???

Det var jo akkurat dette Kanban systemet skulle hjelpe meg med. Jeg begynte så fint, og utforsket systemet på Whiteboard-døra til 15-åringen i den 3-ukers perioden hun var hos sin far. Det ble masse gule lapper som beveget seg fra venstre mot høyre på døra - fra et reservoar av oppgaver som stod i kø til å bli gjennomført og gangen frem til Ferdig utførte oppgaver. Det hopet seg opp med ferdig utførte oppgaver - men problemet var bare: "Det er jo egentlig ikke dette jeg hadde gledet meg til å gjøre nå som jeg har fått så "god tid"!

Kanban skal være godt egnet til å visualisere arbeidsflyt, og verktøyet anbefales brukt i forbedringsprosesser der man ønsker å optimalisere arbeidsflyt og "Få Ting Gjort". Jeg har brukt mye tid på å studere arbeidsoppgavenes flyt, og på dette tidspunktet testet jeg ideen om å minimalisere antall ting jeg holder på med samtidig. Gjett om det er ryddig i kjelleren? 

Jeg har enda ikke definert mine Mål for denne perioden, for jeg tenkte å gjøre unna alle de presserende oppgavene som lå i kø først. Da tiden var inne for min datter til å innta sitt rom (med Whiteboard-tavla mi), fikk jeg hjelp av Bjørn til å rengjøre den andre Whiteboard-døra vi har i huset: På Baderomsdøra i kjellerstua. Her hadde tegninger stått og størknet over mange år, men de måtte vike for Bjørns magiske blanding med Rødsprit.

Jeg har imidlertid drøyd et par uker med å rigge opp en ny kanban-tavle, da jeg har jobbet med å pønske ut et nytt og bedre system for tavlen, samtidig som jeg febrilsk prøver å bli ferdig med strømmen av arbeidsoppgaver som ikke synes å ta noen ende. Hva er det egentlig som skjer? Hvor blir det av tiden? Jeg synes jeg har verdens herligste liv, jobber hardt fra morgen til kveld med aktiviteter jeg elsker og finner meningsfylte og motiverende. Og likevel har jeg en følelse av å ikke komme igang med det jeg egentlig skal gjøre - Som å skrive og publisere blogginnleggene jeg har fiks ferdig oppe i mitt for tiden høykreative hode.

Soloppgang - En ny dag med nye muligheter!

En Ny Dag

Det nye kanban-systemet er nå klart til å settes i drift, og jeg er optimistisk i forhold til at dette kan gjøre en forskjell. Den aller viktigste forskjellen er at jeg ønsker å få realisert blogginnleggene. Jeg ønsker også å lande på erkjennelsen av at det jeg gjør i løpet av en dag er MER enn bra nok, jeg vil være fornøyd med egen innsats og det jeg prioriterer å bruke tiden på i løpet av dagene som går, og stole på at det jeg prioriterer faktisk er det som er viktigst akkurat nå. Resten må faktisk vente!

Hvis du har tro på at jeg klarer å gjennomføre denne endringen, kan du glede deg til blogginnleggene som vil dukke opp på dager jeg vil datere litt tilbake i tid - mellom påske og nå - på tidspunktene de oppstod og skulle vært lagt ut. Noe tøft innhold, og masse gledelig! For ikke å si mye god læring og nyttig erfaring.

Heidi med nytt godt mot

Takk for alt jeg lærer i denne tiden, og for ny og nyttig innsikt! Takk for muligheten til å lære om egne adferdsmønstre og evne til å håndtere vanskelige følelsesmessige utfordringer. Takk for alle sanseopplevelser som strømmer på med våren som er i full anmars, og bidrar med forandringer fra dag til dag. Og takk for tålmodighet og pågangsmot til å prøve på nytt når jeg møter motstand.

Den låta jeg synes passer best i dag, kan jeg ikke publisere, da teksten er skrevet av Bjørn til meg (som en av flere sanger i forbindelse med min 50 års dag), men melodien er lånt fra Beatlessangen "Please please me" fra 1963. Bjørn viste med dette stor innsikt i sin kones utfordringer knyttet til å ville gjøre "Bare En Ting Til", og jeg elsker å bli sett og hørt for den jeg er! Her er et utdrag fra teksten:

24 lange timer - døgnet ække langt nok for Heidi.
Men selv om det var mye lenger burd'a hatt dobbeltgjenger
for å få tid til alt hun vil ha gjort!

Utdrag fra Sangheftet som fulgte med CD'en med 12 sanger.

Dette er orginal-låta Bjørn lånte melodien av: