De siste dagene har jeg lest i «Personlig Kanban» boka og har prøvd meg på å visualisere oppgaver. Dette er jo helt på nybegynner-stadiet, men det er gøy å prøve seg og jobbe med å finne ut hvilke muligheter dette verktøyet har! Jeg liker struktur i hverdagen og har satt opp et forslag til nye rutiner i min permitterings-hverdag. Per i dag ser den slik ut: Det blir nok aldri helt slik, men jeg kan ha en intensjon og se hvordan det går! I praksis nå i starten blir det mer turer i skogen og mindre lesing av faglitteratur . Jeg blir fort sliten, og da føler jeg at rolige vandringer i skog og mark er det beste jeg kan gjøre akkurat nå. Det er utrolig godt å kunne vandre rolig i eget tempo utenfor stier og allfarveg, på mose og stein i mer eller mindre ulendt terreng. Våren får mer og mer overtaket, det er knapt nok snøflekker igjen. Jeg så årets første hvitveis i dag! På veg til og fra skogen treffer jeg gjerne et menneske som går tur med hunden sin, og da hender det vi slår av e...

I dag starter den første hele uka som koronapermittert. Jeg har brukt de første dagene til å samle tankene, og nå er jeg klar til å presentere de store linjene. Som permittert tenker jeg at det er veldig viktig for meg å bestemme meg for en struktur som kan hjelpe meg å føle at dagene er fylt med meningsfylte aktiviteter som leder meg i retning av mine egne mål og forventninger. Hvis denne strukturen i stor grad er bygget på vaner vil jeg ikke trenge å bruke mye energi og viljestyrke på å prøve å holde den. Derfor har jeg sett på hvilke vaner jeg har valgt å opprette i mitt liv som arbeidstaker, og vurdert om disse er hensiktsmessig å ta med seg videre inn i min nye tilværelse som permittert. I tillegg har jeg tenkt igjennom hvilke risikoer jeg kan forvente å støte på som permittert – i form av nye uvaner. Da vil jeg være føre var og planlegge for å unngå å opparbeide meg disse. Morgenøvelser er "hellige" året rundt: Hverdag som fritid, som arbeidstaker så vel som permi...

Det er søndag. Jeg våkner med sola utenfor vinduet. Ikke bare har vi stilt klokka en time, jeg la meg sent i går så hele tidsskjemaet mitt har sprukket – og jeg som liker å stå opp tidlig! Og på toppen av det hele, jeg våknet med mareritt og husket den plagsomme drømmen helt tydelig: Norske myndigheter hadde kommet med et påbud til den norske befolkning. Nå var det ikke lenger lov å slippe ut forurensende tankesurr i skogen! Vi må tenke på miljøet. Kun rene (hvite) tanker er lov. Dette kommer til å bli håndhevet med hård hånd. Hjelpe meg!!! Søndag for nøyaktig en uke siden var jeg i dårlig humør, åpenbart under stress. Som nevnt tidligere hadde jeg en ubehagelig følelse rundt en forventning om å bli permittert, og neste dag var mandag med ny mulighet til beskjed fra bedriften. Jeg ville flytte. Dette hadde Bjørn og jeg snakket om tidligere. Bjørn vil ikke flytte, han trives så godt her vi bor nå. Jeg vil ha mer plass, vi har snart ikke plass til oss selv «i alt dette rotet». Bjør...

Jeg tenker det er viktig å skille mellom arbeidsdager og helg, det tar jeg med meg helt fra starten av. I dag er første lørdag som permittert, og jeg tar en lang god tur i skogen. Tur i skogen har jeg tatt hver dag, men da har jeg gått hjemmefra og vandret på forholdsvis kjente steder. I dag var planen å vandre på ukjente stier. Is og snø ligger fortsatt i skyddesidene ... men våren jobber med saken!  Naturoppleveleser er for meg Nr. 1 på lista over alle rekreasjonstiltak. Jeg har brukt naturen som et rom for alt det beste livet har å by på så lenge jeg kan huske. Trenger jeg å lande i meg selv, er det naturen jeg søker til. Trærne tar imot alt tankesurret og jeg kommer hjem som et nytt og oppfrisket menneske. Er jeg lei meg, klem et tre så blir jeg glad igjen. Ikke noe er som å ligge med ryggen mot et tre og kjenne sola varme i ansiktet - eller ligge på sprø reinlav og kikke opp i trekronene og høre fuglene kvitrer. Trekronene er vakre, selv om bladene mangler! Og så synes...

Jeg så for meg en myk start som permittert. Samle tankene litt over helga og starte på ny tilværelse fra mandag av. Da hadde jeg ikke regnet med "mine røtter"! Men først av alt: En tur til biblioteket. Jeg anser Kunnskapsløft som en viktig del av min selvutvikling og vesentlig for at jeg kan bidra med det beste av meg selv til andre mennesker og samfunnet i sin helhet. Og en fugl hadde hvisket i mitt øre at biblioteket faktisk var åpent døgnet rundt for de som «dro bibliotek-kortet sitt og tastet koden». Det eneste man måtte passe på var å holde minst en meters avstand til de andre som lånte bøker. Dette viste seg å være ønskedrøm – for å fjerne enhver tvil hos alle optimister: BIBLIOTEKET ER STENGT! På ubestemt tid. Den skjebnesvangre ettermiddagen jeg mottok permisjonsvarsel, prioriterte jeg fem ting i følgende rekkefølge: Returnere bekreftelse på å ha mottatt permitteringsvarselet. Melde meg arbeidsledig på NAV Fylle ut søknad om Dagpenger Sende brevet fra nær...

Hei! Jeg heter Heidi, er 53 år og jobber som test ingeniør i Kongsberg Maritime. Jeg er gift med Bjørn, har to ungdommer: En gutt på17 og et halvt år og ei jente som nettopp har fylt 15. Vi bor på Darbu i Øvre Eiker kommune. I dag starter min første "arbeidsdag" som koronapermittert. Min kjære mann kom hjem fra jobben sin i går og forærte meg røde roser for å markere overgangen fra hjemmekontor til permittert. I går kveld: Jeg ringer min kjære svigermor - full av forventning over hennes støtte jeg vet jeg vil motta når jeg forteller at jeg har blitt korona-permittert og har hatt min siste arbeidsdag på ubestemt tid. Jeg blir ikke skuffet, som alltid er hun et hjertemenneske full av støtte. Min mann (hennes sønn :-) får også fortelle om hvor godt hans musiske medisin blir mottatt under hans arbeid som sykepleier på Dagsenter for eldre som sliter i disse dager. Så faller bomben: Hun kan fortelle at hun med svært stor sannsynlighet har fått koronaviruset og er veldig...

Fredag 20. mars : Et urovekkende infobrev fra bedriftens øverste leder. Mandag 23. mars : Et allmøte og en telefon fra min avdelingsleder. Onsdag (i dag, 25. mars) : Siste dag på jobb (hjemmekontor sådan). Det er bare to uker siden statsministeren og helsedirektøren erklærte unntakstilstand i landet - dette hørte jeg sammen med mine arbeidskolleger i vår kl 14-pause på jobben. Samme ettermiddag returnerte jeg til jobben for å hente alt jeg trengte for hjemmekontor - på ubestemt tid. Alt har gått så fort ... her gjelder det å være omstillingsdyktig! Jeg skjønte tidlig hvilken veg dette gikk, mitt arbeid er ikke spesielt meningsfylt i den krisesituasjonen vi er i. Da jeg fikk den endelige beskjeden mandag ettermiddag var det tøft, men også en lettelse å få det overstått. Nå kan jeg begynne å tenke kreativt rundt hvordan jeg legger opp livet mitt videre. Min umiddelbare beslutning var å akseptere situasjonen slik den er, og se på dette som mitt verdifulle bidrag til sa...