Adrenalin, sansning og tilstedeværelse - i naturen selvfølgelig!

Jeg tenker det er viktig å skille mellom arbeidsdager og helg, det tar jeg med meg helt fra starten av. I dag er første lørdag som permittert, og jeg tar en lang god tur i skogen. Tur i skogen har jeg tatt hver dag, men da har jeg gått hjemmefra og vandret på forholdsvis kjente steder. I dag var planen å vandre på ukjente stier.

Is og snø ligger fortsatt i skyddesidene ... men våren jobber med saken! 

Naturoppleveleser er for meg Nr. 1 på lista over alle rekreasjonstiltak. Jeg har brukt naturen som et rom for alt det beste livet har å by på så lenge jeg kan huske. Trenger jeg å lande i meg selv, er det naturen jeg søker til. Trærne tar imot alt tankesurret og jeg kommer hjem som et nytt og oppfrisket menneske. Er jeg lei meg, klem et tre så blir jeg glad igjen. Ikke noe er som å ligge med ryggen mot et tre og kjenne sola varme i ansiktet - eller ligge på sprø reinlav og kikke opp i trekronene og høre fuglene kvitrer.

Trekronene er vakre, selv om bladene mangler! Og så synes fuglene så mye bedre ...

I dag ble jeg kjørt et lite stykke oppover Åssideveien for å gå "ryggen" tilbake til Fiskumvannet - en tradisjon som jeg begynte med forrige lørdag. Forrige lørdag var jeg veldig urolig etter siste infobrev fra ledelsen på min arbeidsplass, det var ingen "god helg" info - jeg ante hvilken vei det bar. Hva gjør man for å riste av seg bekymringstanker? Oppsøker spenning og får adrenalinet til sirkulere i blodårene. Være på tur med alle sanser åpne, og la intuisjonen vise veg. Når all oppmerksomheten er tilstede akkurat her og nå, er det ikke rom for bekymringer og uro.

Her er "cruxet" på turen - Mestringsfølelsen er stor når jeg har latt adrenalinet få fritt spillerom og knekt koden.

"Åsside-skogen" tilhører utkanten av det geologiske Oslo-feltet, så både steingrunn og botanikk er forskjellig fra der jeg er vant til å gå. Sort skifer og en spennende kalkstein som tydeligvis inneholder forskjellig hardhetsgrad ligger til grunn for et jodrsmonn som både blåveis og tystbast stortrives i, det er det ingen tvil om. Det er disse blomstene som blomstrer nå i mars - ikke værst med blomstring i mars forresten! På sommeren skal det være mulig å finne rundt 20 forskjellige orkideer i dette området.

Tystbast blomstrer fra bar kvist mens snøen fortsatt ligger i skyggedalene. Den er meget giftig og ganske sjelden, men jeg befant meg plutselig i en eng av disse vakre blomstene!

Blåveisfamilie

Turen bød på på litt klatring, litt ulendt terreng og mye flott skog. Det spennende var å la intuisjonen vise veg, uten å vite helt hvor den tok meg. Jeg hadde en intensjon om å treffe ryggen ned mot Fiskumvannet, men det var umulig å si helt hvilken retning dette var der jeg vandret mellom trærne. I en slik stund er roen og tilstedeværelsen til å ta og føle på - livet er meningsfylt og jeg kjenner gleden ved bare å være til. Videoen nedenfor er fra den første turen min i dette området - forrige lørdag ...

Takk for at vi har en fantastisk natur tilgjengelig for oss - rett utenfor "stuevinduet". Takk for at jeg kan kjenne på min kjærlighet og omsorg for naturen og "Moder Jord".

Og jammen kommer ikke knopper på trærne! Nå kommer våren :-)

Jeg kan anbefale å lytte til "Moder Jord" med Micaela Tuvstarr - og god tur-helg!