Kræsjlanding - og pangstart

Hei! Jeg heter Heidi, er 53 år og jobber som test ingeniør i Kongsberg Maritime. Jeg er gift med Bjørn, har to ungdommer: En gutt på17 og et halvt år og ei jente som nettopp har fylt 15. Vi bor på Darbu i Øvre Eiker kommune. I dag starter min første "arbeidsdag" som koronapermittert. Min kjære mann kom hjem fra jobben sin i går og forærte meg røde roser for å markere overgangen fra hjemmekontor til permittert.

I går kveld: Jeg ringer min kjære svigermor - full av forventning over hennes støtte jeg vet jeg vil motta når jeg forteller at jeg har blitt korona-permittert og har hatt min siste arbeidsdag på ubestemt tid. Jeg blir ikke skuffet, som alltid er hun et hjertemenneske full av støtte. Min mann (hennes sønn :-) får også fortelle om hvor godt hans musiske medisin blir mottatt under hans arbeid som sykepleier på Dagsenter for eldre som sliter i disse dager. Så faller bomben: Hun kan fortelle at hun med svært stor sannsynlighet har fått koronaviruset og er veldig syk.

Blodet mitt stopper i kroppen og pusten sitter fast i halsen, da hun er ett av de få menneskene i min bekjentskapskrets som jeg har tenkt "for Guds skyld ikke må bli smittet, det tåler ikke hennes fysiske helse". Plutselig får korona-permittering et nytt Perspektiv. Jeg er direkte berørt av akutt angst for å miste en av mine nærmeste.

Så faller neste "bombe" da hun i samme setning fortsetter med gjentatte overbevisninger: " - men det går helt bra altså! Dette klarer jeg!" Hun ble høyst sannsynlig smittet onsdag 11 mars. Sykdommen slo ut mandag 15. mars og har fart veldig hardt med henne disse 10 dagene. Hennes kjære mann og dyktige fastlege har gjort alt som har stått i deres makt for å hjelpe henne gjennom det, og hun er nå overbevist om at immunforsvaret hennes er i ferd med å få overtaket.

Jeg ønsket å skrive en blogg som kan dokumentere hva jeg lærer i denne perioden som permittert. Jeg har ikke mer enn skrudd av PC'en etter siste ordinære arbeidsdag før jeg lærer mitt livs største lekse. Hvilken forskjell gjør det ikke når det er meg selv som ser døden i øynene, enten det gjelder meg selv eller en av mine nærmeste? Hvorfor måtte jeg oppleve angsten fysisk på kroppen for å forstå rekkevidden av den krisen vi står i, og hvorfor det er livsviktig med karantene og permitteringer? Alle liv er like verdifulle, og det handler faktisk om å redde liv - i familien, i hjembygda, i landet vårt og hele verden.

Norge ble satt i unntakstilstand torsdag 12. mars. Jeg ble umiddelbart sendt på hjemmekontor. Vi måtte avlyse en hyttetur som jeg hadde gledet meg til i hele år: Gå på ski og kose meg med mine svigerforeldre i den norske fjellheimen. Uten unntakstilstand ville mannen min og jeg med stor sannsynlighet kommet hjem fra hyttetur med smitte i kroppen - som vi hadde tålt helt utmerket - men vi hadde tatt den med til hver vår arbeidsplass. Kongsberggruppen og kommunens Dagsenter for eldre ville fått smitten innenfor veggene. Barna ville tatt den med til hver sin skole - og videre inn i de tusen hjem ...

Og dette var bare oss! Plutselig aner jeg rekkevidden av hva regjeringen satte en brems for ved å gå hardt ut på akkurat det tidspunktet de gjorde. Koronapermitteringen handler ikke lenger om meg, men om noe mye viktigere som berører oss alle veldig sterkt. Jeg har så lyst til å bidra med noe positivt!

Takk for at min kjære svigermor er verdens staeste menneske og ser ut til å overleve koronavirus på ren viljestyrke. Takk for at vi lyttet til regjeringens sterke oppfordring om å holde oss hjemme og avlyste hytteturen vi hadde gledet oss til så lenge. Takk for at firmaet mitt tok myndighetene på alvor. Og takk for at jeg fikk mitt livs viktigste lekse så tidlig i denne bloggen!

En skikkelig lekse ... til dyp ettertanke!

Denne orkideen var min første gave fra Svigermor - den har blomstret i hele ni år nå. Staere og mer utholden & viljesterk orkide har jeg aldri opplevd, den er vakker og sprer mye glede!

Helt til slutt vil jeg dele Karantenevise med deg, tror mange kan kjenne seg igjen i innholdet her nå i disse dager :-) Link til Youtube: