En bok i hånda er bedre enn ti på biblioteket - og litt om røtter

Jeg så for meg en myk start som permittert. Samle tankene litt over helga og starte på ny tilværelse fra mandag av. Da hadde jeg ikke regnet med "mine røtter"!

Men først av alt: En tur til biblioteket. Jeg anser Kunnskapsløft som en viktig del av min selvutvikling og vesentlig for at jeg kan bidra med det beste av meg selv til andre mennesker og samfunnet i sin helhet. Og en fugl hadde hvisket i mitt øre at biblioteket faktisk var åpent døgnet rundt for de som «dro bibliotek-kortet sitt og tastet koden». Det eneste man måtte passe på var å holde minst en meters avstand til de andre som lånte bøker. Dette viste seg å være ønskedrøm – for å fjerne enhver tvil hos alle optimister: BIBLIOTEKET ER STENGT! På ubestemt tid.

Den skjebnesvangre ettermiddagen jeg mottok permisjonsvarsel, prioriterte jeg fem ting i følgende rekkefølge:

1. Returnere bekreftelse på å ha mottatt permitteringsvarselet.
2. Melde meg arbeidsledig på NAV
3. Fylle ut søknad om Dagpenger
4. Sende brevet fra nærbutikken Joker’n (personlig)
5. Ringe «fatter’n»

Det siste var helt naturlig for meg, og jeg visste hva som kom til å skje: Han kom til å engasjere seg. For det første var han primus motor i arbeidet med å få meg opp fra en uheldig posisjon nederst på Maslows behovspyramide forrige gang jeg var i krise. Den gangen brukte jeg syv år i NAV systemet for å komme tilbake i jobb, og min far stilte med akkurat de hjelpemidlene jeg trengte for å klare å komme videre selv: Praktisk hjelp, økonomisk støtte og en urokkelig tro på at jeg kunne klare å bli frisk og komme tilbake i arbeid. Jeg var imponert da, og jeg har aldri glemt det.

Lektor Kjeldsen, pensjonist

For det andre har vi i det siste bygget opp en kommunikasjon rundt noe som har fått kallenavnet «Serienummer-prosjektet». Han engasjerte seg i et ukeskurs jeg tok i Quality Management på USN (University of Southern Norway) i fjor vår, og siden den gang har vi «pratet jobb» - dvs han har fått muligheten til å kommunisere om det han virkelig brenner for her i verden. «Du vet det Heidi, nå er du den eneste jeg kan prate med om disse tingene!»

Nå som denne krisen inntraff befant jeg meg øverst på Maslows behovspyramide: I flyt, kjente glede ved arbeidet jeg utførte og aktivitetene mine gav meg energi. Selvutvikling stod i fokus. Og hvilket tiltak setter min far inn da? Kunnskap selvfølgelig, som kan komme til nytte når jeg kommer tilbake på jobb – eller til en spennende jobb i fremtiden. Aller viktigst: Et fokus på at denne permitteringen kun er midlertidig, og at jeg kan utnytte tiden maksimalt slik at jeg kommer tilbake i jobb som en enda dyktigere medarbeider enn da jeg gikk ut i permittering. Igjen: Akkurat det jeg trengte!

Onsdag kveld etter jeg har avsluttet min siste arbeidsdag, ringer han meg og informerer om at han har funnet frem noen bøker jeg kan lese (studere). Vi avtaler å treffes i parken utenfor der han bor og rusle oss en liten tur mens vi prater om veien videre (og holde god avstand, selvfølgelig!). Klok fra tidligere erfaring avtaler vi at han skal velge ut to av yndlingsbøkene sine i første omgang.

Vi møttes i parken og snakket om veien videre - med god avstand slevfølgelig!

Alt går etter planen - nesten!

Jeg får en grundig innføring i hva de forskjellige bøkene handler om, og igjen imponerer hans engasjement meg. Lektor Kjeldsen leter ikke etter ord når han legger ut om det faglige innholdet i bøkene, som handler om lean arbeidsprosesser fra ulike synsvinkler. Jeg får høre om forfatterne og deres imponerende faglige kompetanse. Han forsikrer at bøkene er utrolig godt skrevet, og garanterer at de er morsomme og svært interessante.

Her er et godt utvalg kvalitetsbøker - de er lest og studert mer enn en gang! Og har dannet bakgrunn for mang en forelsening for studenter ved økonomi- og ledelsesfakultetet ved USN

Lektor Kjeldsen kaster et blikk på omfanget av bøker foran oss, og anslår at jeg vil nok trenge tre uker på å komme igjennom dem. Etterpå har han flere som venter, han har spart godbiter som (ingen nevnt, ingen glemt) men han røper likevel favoritt-guruene Deming og Goldratt … Selv blir jeg en smule bekymret om jeg kommer til å inntreffe forventningene. «Pappa, vil du synes det holder om jeg leser to timer om morgenen og en før middag?» Pappa ser ut til å være storfornøyd med det, og avtalen er satt. Jeg bad om oppfølging en gang i uka, med status og fremdriftsrapport. Så har jeg satt litt press på meg selv, og er motivert av å bli fulgt opp.

Jeg er heldig som får så fin faglig oppfølging!

Vi småprater litt løst og fast før vi skiller lag på korona-vis. «Du vet det Heidi, mamma og jeg pleide å dra og trene hos fysioterapeut to ganger i uka, også var vi i maleklubben på mandager. Nå skjer det ingen ting!» Jeg synes ryggen er litt krummere enn den pleier der han går bortover gata, men så retter han seg opp og går med målrettede skritt mot inngangsdøra. Han har mange viktige oppgaver nå: Han henter medisiner for min mor (og seg selv) på apoteket, handler mat og følger opp stor-familien regelmessig – nå med nyervervet kompetanse om video på Facetime. Særlig barnebarna synes han det er morsomt å ha fått god kontakt med i disse hjemmeskole-dager. Han har også opprettet Facebook-profil for første gang – dog uten bilde – det kan bli spennende!

Faren min kommer til å klare seg fint. Men det er nok mange pensjonister og eldre som savner fysioterapeuter og andre helsetilbud, for ikke å si foreningsliv og sosial kontakt med familie og venner. Mennesker med ekstroverte personlighetstrekk (jeg anser min far å være i denne kategorien) vil nok savne det sosiale liv ekstra mye.

Fredag begynte jeg på boka «Personlig Kanban» og må bare si: Min far hadde rett: Den er veldig godt skrevet og engasjerte. Faktisk påstår den å kunne lære meg en måte å sette opp alt jeg har lyst til å gjøre/få gjort, på en smart måte slik at jeg kanskje kan få gjort mer og være mindre frustrert over alt jeg ikke får gjort – Gleder meg til å prøve ut dette i praksis! Altså: Til innkjøp av whiteboard, tørr-penner og gule lapper! Eller finn alternative løsninger :-)

Denne boka kan forandre resten av mitt liv! Håper jeg :-)

Ellers var fredag en dag jeg hadde betydelig mindre energi enn jeg satte pris på, og mye av dagen gikk med til tiltak for å fylle opp energilagrene – det er jeg ekspert på hvis jeg bare har tid til rådighet … Jeg har akseptert situasjonen rundt permittering, det er jeg trygg på. Men i dag kjente jeg at jeg må jobbe med å akseptere at jeg kommer til å ha gode og dårlige dager, og at det kan være dager med mindre energi enn jeg setter pris på, og at dagene ikke alltid vil fylles med de planlagte aktiviteter.

Takk for mitt gode nettverk av nær familie og venner, som jeg kan stole på når livet byr på store utfordringer! Takk for at mine foreldre klarer seg så fint i denne situasjonen. Takk for at jeg finner glede i kunnskapsløft - da vil jeg aldri mangle noe meningsfullt å bruke tiden til. Og sist men ikke minst: Takk for at jeg har tid til rådighet og kan ta vare på meg selv i denne unntakstilstanden.

Jeg har lyst til å dele" Still going Strong" med Lene Lie: