Og hvordan går det med svigermor? En korona status per 1. april

Dagen etter at jeg startet bloggen, bekjentgjorde jeg at vi nettopp hadde fått vite denne fatale informasjonen: Min kjære svigermor er mest sannsynlig smittet av korona-viruset. Hun er i høyrisikogruppe, og vi hadde på forhånd liten tro på at hun ville ha immunforsvar til å overleve sykdommen, så dette var dramatisk. Sykdommen har gått sin gang, alt tyder nå på at det verste er over, og i dette blogginnlegget gjengir jeg i korte trekk hvordan hun har opplevd sykdomstiden. Det kommer også status fra stort og smått knyttet til Korona per 1. april 2020.

Korona nøkkeltall:

I Øvre Eiker kommune er 4 registrert smittet og 0 personer døde.
I Kongsberg er 16 registrert smittet og 1 på sykehus.
I Oslo er 1281 registrert smittet og 6 døde.
I Norge er 4.705 registrert smittet og 39 døde. Totalt 90.242 personer er testet.
I verden totalt er mer enn 43.537 mennesker døde som årsak av korona-viruset.

NRK kan fortelle at 51.000 mennesker har meldt inn sannsynlighet for å være smittet – men trolig har under 5% av disse faktisk smitte i kroppen.

Hurra for svigermor! (Advarsel: Dette er en sterk historie om å være korona-syk)

En av de som har meldt inn at hun trolig er smittet, er min svigermor. Hun har sittet ved siden av en person som siden har testet positivt på viruset. Fem dager senere ble hun syk, og opplever et sykdomsforløp hun aldri har opplevd maken til. Og da snakker vi om et menneske som har vært mye syk og veldig syk, særlig hva lunger og lungebetennelse angår. Her er litt fakta fra dette sykeforløpet, hun forteller selv:

Jeg skled ut og inn av en søvn, så dårlig var jeg. Sov, var litt våken, kroppen var i en døs. Jeg var liksom ikke med.
Kroppen verket noe så forferdelig. Visste ikke hvordan jeg skulle ligge. Hver gang jeg våknet og skled inn i en døs igjen, var jeg bare glad for å få slippe.
Jeg lå høyt i senga mi, oppbygd med puter fra ryggen og oppover for å få puste.
Innimellom når pusten ble for dårlig flyttet mannen min meg over i en stol i stua (elektrisk stol fra hjelpemiddelsentralen, som vi allerede hadde i huset).
Det varte i 11 dager som jeg var så dårlig. Mannen min satt klar med knappen for å ringe 113, etter avtale med søster Bjørn: «Blir hun bare litt dårligere, så ikke nøl med å ringe!»
Jeg ble sterkt oppfordret av Bjørn om å teste meg, han mente det var viktig at akkurat slike tilfeller som meg gjorde det. Jeg hadde prøvd før, men da prøvde jeg igjen. Ringte til sammen 14 telefon-nummer, ble satt over fra den ene til den andre. Fikk bare et nytt telefon-nummer: «Ring dit, ring dit, ring dit». Jeg var for dårlig til å reise noe sted, noen måtte komme hjem til meg. Kom tilslutt tilbake til et menneske jeg hadde snakket med for annen gang. Da gav jeg opp.
Jeg bestemte meg for at jeg skal bare bli frisk, testing eller ikke, det spiller ingen rolle! Etter 11 dager følte jeg at noe hadde snudd.
Jeg fikk låne hjelpemiddel i form av håndtak montert til senga for å klare å komme opp, det var mannen min som monterte den. Uten den hadde jeg ikke hatt sjans til å komme ut av senga.
Personlig hygiene var totalt fraværende, og det er slett ikke likt meg! På et tidspunkt tenkte jeg: «Hvor mange dager er det siden jeg har vasket meg?» Rundt 5 dager gikk uten at jeg så mye som tenkte på å ta vann i ansiktet.
Jeg har tisset på meg mange ganger, hadde ingen sjanse til å komme meg ut av senga. Følte meg langt nede på rangstigen, hadde ingen høy status da!
Tror ikke livet kan bli det samme etter dette. Det er rart hva ting kan snu opp ned.
Situasjonen akkurat nå: «Jeg er så sliten at jeg … men jeg har LYST til å gjøre noe! Da har det snudd vet du. Til morgen i dag skrev jeg sånn lapp – litt all av deg vet du Heidi :-) På lappen stod det at jeg skulle gjøre tre ting: Jeg skulle ordne tabletter i dosett, bake brød og skifte på senga. Kun det siste har jeg gjort, og det har tatt meg hele dagen.
I dag har jeg skiftet på senga! Jeg begynte til morgen i dag og var ferdig nå i kveld. Må legge meg i mellomtiden for å hvile. Men når jeg har klart det er jeg fornøyd! Og jeg ler litt av meg selv … Nå er det 2,5 uke siden mandagen det slo ut. Du verden hvor fornøyd man blir når noe sånt snur!
Jeg er ikke frisk, jeg er kjempedårlig enda, men nå føler jeg meg fresk, at det går bra, jeg kan klare å gjøre noen småting.

Nå har jeg sett døden i øya, det kan jeg garantere at jeg har gjort. Men det hadde ikke vært så farlig for meg å dø disse dagene.

Er det noen som får lyst til å prøve seg?

I dag har jeg brukt dagen til å oppdatere meg på nyheter om koronaviruset. Dette har jeg gjort ved å lese informasjon gitt ut av bedriften min og lese artikler fra teknisk ukeblad som kommer digitalt daglig. I disse har jeg fulgt linker med informasjon til forskjellige seriøse informasjonskanaler verden rundt – det er mange som utgir grafiske fremstillinger og gode forklaringer på:

Hva koronaviruset er, og hvordan det har oppstått
Hvordan spredningen har utviklet seg
Matematiske modeller for spredning
Hvordan sykdommen kan begrenses og epidemien stoppes.

Data- og informasjonseksperter oppfordrer sterkt til deling av data – å ha en strategi for åpne data rundt koronaviruset, som et sterkt og nødvendig virkemiddel for å bistå forskning og hindre spredning.

Jeg legger ved noen skjerm-bilder fra denne oppdateringsdagen min – altså status per 1. paril 2020 – og jeg lover, det blir i hvert fall en uke til jeg gjør noe tilsvarende! Dette er harde fakta.

Denne informasjonssiden blir distribuert fra Center for Systems Science and Engineering ved Johns Hopkins University og inneholder ferske online tall fra alle land og totalt i verden. Fra denne siden har jeg hentet tallene for bekreftet smittede fra Norge og de landene som lå nær oss på den sorterte lista. Norge lå på plass nr 22:

En tegneserie fremstiller spredningseffekten på en billedlig og forståelig måte slik:

Og fortsetter med å vise hvordan vi kan sette inn effektive tiltak for å bremse spredningen slik:

Verdens Helseorganisasjon (WHO) holdt pressemelding i dag, og oppfordret sterkt til at vi alle står sammen i hele verden for å bekjempe viruset. Stikkord fra talen var: HUMILITY, «The world is coming together”, Global solidarity, verden vil aldri bli den samme etter denne pandemien. Da har vi lært å samarbeide, begynt å tenke og handle som en helhet. Vi er alle sterkt «connected», og kan kun overleve hvis vi handler ut fra denne bevisstheten.

"Godt nytt år!"

Da søster Bjørn avsluttet sitt arbeide ved en alderspsykiatrisk avdeling nylig skrev han en sang for å oppsummere inntrykkene sine fra denne arbeidstiden som sykepleier. Kall det musisk medisin:

Søk i denne bloggen